Hunderosen (Rosa corymbifera) - som er spesielt utbredt i Sentral-Europa - må ikke forveksles med den veldig like hunderosen (Rosa canina) - er en veldig lettstelt og kraftig villrose som er ideell for plante hekker i hagen. I motsetning til mange andre villrosearter produserer Rosa corymbifera knapt noen torner.
Hva kjennetegner hunderosen Rosa corymbifera?
Hunderosen (Rosa corymbifera) er en lettstelt villrose med nesten tornfri vekst. Den når en høyde på 2-3 meter og foretrekker solrike til delvis skyggefulle steder med næringsrik, leire og kalkholdig jord. De delikate rosa blomstene i juni og fjærkledde blader er typiske.
Hunden reiste seg i et nøtteskall med et blikk
- Botanisk navn: Rosa corymbifera
- Slekt: Roser (rosa)
- Familie: Rosaceae
- Populære navn: hunderose, nype, villrose, buskrose, søvntorn
- Opprinnelse og distribusjon: tempererte klimasoner på den nordlige halvkule, spesielt. en. Sentral-Europa
- Veksthøyde: to til tre meter
- Typiske kjennetegn: Bladene er hårete på undersiden, busken har nesten ingen pigger
- Placering: solrik til delvis skyggefull og varm
- Jord: næringsrik, leire og kalkstein
- Blomster: hvite til delikat rosa kronblad
- Blomstringstid: juni
- Frukt: Nyper (farget oransje-rød når de er modne)
- Løv: vekselvis arrangerte, pinnate blader
- Bruk: blant annet. som base for edle roser
- Toksisitet: nei
- Vinterhardhet: ja
Hekkroser finnes nesten over alt
Som ville roser som er perfekt tilpasset sitt miljø, er alle hekkroser ikke bare ganske lite krevende med tanke på plassering og pleieforhold, men er også ekstremt frostbestandige. Rosa corymbifera tåler temperaturer ned til minus 29 °C og er derfor perfekt for planting selv i svært kalde områder. Selv om hunderoser feller bladene om høsten, danner de om sommeren en tett, ugjennomtrengelig hekk med friskt, grønt løvverk og mange store, velduftende blomster. I naturen finnes hunderosen først og fremst i busker og i utkanten av tørre skoger.
Hard rose eller hunderose?
Begrepet «hunderose» refererer først og fremst til de to nært beslektede og derfor eksternt svært like, men likevel forskjellige typer villroser Rosa corymbifera (den faktiske hunderosen) og Rosa canina (også k alt hunderose). De velkjente og veldig sunne nypene, de knallrøde fruktene til ville roser, er samlet fra hunderosen, som også er hjemmehørende. Fruktene til hunderosen brukes derimot ikke i matlaging eller naturmedisin.
Hunden steg i hagen
Hunderosen - både Rosa corymbifera og Rosa canina - er perfekt for ville, romantiske og lettstelte hekker som er ugjennomsiktige og ugjennomtrengelige. De to artene kan plantes enkeltvis eller i kombinasjon med andre ville roser. Spesielt interessante plantepartnere er:
- Rosa multiflora (klaserose),
- Rosa rubiginosa (skotsk gjerderose),
- Rosa rugosa (eple- eller potetrose),
- Rosa carolina (sand- eller engrose)
Tips
De nevnte hunderosene bør plantes omtrent 80 centimeter fra hverandre. For buskete og sterk vekst er regelmessig beskjæring fornuftig, som hekksaksen også kan brukes til.
