Friske grønnsaker fra din egen hage smaker ikke bare bedre, men har også mange andre fordeler: De trenger ikke transporteres fra fjerntliggende områder, du vet hva som er "i dem" (i alle fall finnes det ingen plantevernmidler) og hagearbeid holder deg også i form. Les her hvordan du kan dyrke dine egne grønnsaker.
Hvordan dyrker jeg grønnsaker vellykket?
For å dyrke grønnsaker vellykket, velg ukompliserte varianter som bønner, hvitløk, kålrabi, urter, mangold eller reddiker. Vær oppmerksom på riktig såtid, vekstskifte og blandingskultur. Godt stell inkluderer regelmessig vanning, gjødsling og luking.
Disse grønnsakene er spesielt ukompliserte
Hvis du ikke har mye erfaring med å dyrke grønnsaker, er det best å bruke disse ukompliserte grønnsakstypene:
- Beans: Spesielt buskbønner trenger ikke mye stell og gir rike avlinger. Bare så dem etter Ice Saints. Siden denne typen bønne bare vokser til en høyde på 40 til 50 centimeter, er det heller ikke nødvendig med støttestrukturer.
- Hvitløk: Hvis du liker hvitløk, er det bare å stikke noen fedd (med spissen opp!) i bedet om våren eller høsten. Planten vokser da nesten av seg selv. Hvitløk og jordbær passer forresten godt sammen fordi knollene holder mange skadedyr unna jordbærplantene.
- Kohlrabi: Kålrabi er også utrolig enkelt: de unge plantene går inn i grønnsaksplassen og vokser der til knollene er tykke nok til å høstes.
- Urter: Urter som gressløk, persille osv. bør ikke mangle i noen hage. De er uunnværlige på kjøkkenet og generelt svært ukompliserte i kulturen.
- Chard: Mangold er også ukjent for mange mennesker, men det er veldig enkelt å dyrke, smakfullt og sunt. De fargerike stilkene kan høstes åtte til ti uker etter såing og fortsette å vokse ut igjen.
- Rediser: Du kan så reddiker nesten hele året og høste dem etter bare fire uker.
- Beetroot: Rødbeten er også fantastisk enkel å dyrke, og du kan også la knollene stå i jorden om vinteren og ganske enkelt høste dem etter behov. For å gjøre dette, dekk sengen med et beskyttende lag med halm.
- Salat: Enten kuttet eller plukket: nesten alle typer salat er raskt voksende og ukompliserte. Plantene skal gjødsles lite, men trenger jord som alltid er lett fuktig.
- Jerusalem artisjokk: De sunne knollene til denne typen solsikke er fortsatt lite kjent her til lands, men er en deilig grønnsak som kan tilberedes på mange måter. I tillegg pryder de store blomstene til plantene, som er opptil tre meter høye, enhver hage. Men vær forsiktig: sørg for å installere en rotbarriere, siden jordskokk har en tendens til å vokse.
- Zucchini: Zucchiniplanter vokser enorme og trenger mye plass. Forsynt med nok vann og på et solrikt og varmt sted, kan en familie på fire forsynes med deilige frukter hele sommeren med bare én eller to planter.
- Løk: Løk er like ukomplisert som hvitløk: bare kjøp løksett og stikk dem i bakken. Plantene vokser praktisk t alt av seg selv.
Urter og salat er spesielt enkle å dyrke
Grønnsakene som er oppført er spesielt robuste og kan lett tilgi en eller to feil. Likevel kan du håpe på en rik høst så lenge sommeren ikke er for kald og regnfull. Hager du sammen med dine (små) barn, er det best at de minste har en egen grønnsaksplass slik at de kan gjøre som de vil. Foretrekk hurtigvoksende grønnsaker som er gode å spise rett fra sengen: reddiker eller sukkererter er for eksempel ideelt.
Når kan hvilke grønnsaker gå i sengen?
Etter at du har bestemt deg for hvilke grønnsaker som skal inn i grønnsakshagen, er det nå på tide å forberede jorden. Løsne hagejorda godt og så dypt som mulig slik at plantene senere kan rote seg dypt. Det er best å utføre arbeid som å grave om høsten slik at bakken forblir brakk over vinteren og frosten kan foredle de tykke jordsmulene. Før graving kan du også så grønngjødsel (f.eks. Phacelia), la den komme frem og grave den opp senere.
Såkalender
Selvfølgelig dyrker du tradisjonelt grønnsakshagen din om våren. Det er imidlertid ikke alle typer grønnsaker som kan plantes i bedet samtidig, fordi noen ikke tåler frost og bør derfor plantes ut så sent som mulig. Andre kan imidlertid også dyrkes senere på året – for eksempel som en såk alt ettervekst – slik at grønnsaksbedene utnyttes best mulig fra vår til høst. Følgende oversikt viser deg når du kan så de mest populære grønnsakene.
Spinat kan sås i slutten av mars
| Såing | Grønnsaker |
|---|---|
| mars / april | Spinat, reddiker (tidlige varianter), blomkål (tidlige varianter), pastinakk, løk, salat, gulrøtter, kålrabi |
| mai / juni | Bushbønner, agurk, zucchini, reddiker (følger frø), salat (følger frø), erter, gresskar, mangold, brokkoli, blomkål (sene varianter), grønnkål, rosenkål, kålrot |
| juli / august | Spinat (høstvarianter), reddiker (såing), lammesalat, purre |
| September | Spinat, mangold, rucola, lammesalat, vinterhvitløk, vinterhvitløk |
Hvis du sår i september, vil du ikke høste de resulterende grønnsakene før neste mars. Unntaket her er den seinsådde raketten, som du kan høste fra oktober. Ellers kan du så de nevnte grønnsakene direkte i bedet eller plante dem som unge planter. Med det siste alternativet vil du høste raskere.
Excursus
Hvilke grønnsaker bør du foretrekke?
Spesielt bør du plante frostfølsomme grønnsaker som tomater, paprika, zucchini, agurker eller chili i vinduskarmen fra februar/mars og kun plante dem i hagen eller drivhuset fra rundt midten til slutten av mai. Å bringe frem er også viktig her fordi den sene plantedatoen ellers ikke ville tillate rettidig høsting før vinteren.
Observer avlingsrotasjon
" Riktig vekstskifte forhindrer mange sykdommer forårsaket av svakhet."
Salat dyrkes ofte som en foravling
Grønnsaksenger må brukes forsiktig og bør etterlate så lite avfall som mulig. Av denne grunn dyrker du ikke bare en enkelt type grønnsak på et bed, men kombinerer såk alte hovedvekster med tidligere og etterfølgende avlinger. Hovedvekster er arter som har lang veksttid og derfor krever mye tid i bedet. Disse artene plantes vanligvis ikke i bedet før i mai/juni, derfor anbefales hurtigvoksende forkulturer. Etter innhøstingen dyrker du imidlertid flere avlinger.
Velg planter fra forskjellige plantefamilier og med ulike næringsbehov for forskjøvet dyrkingsplanlegging om mulig. En tungfôr skal for eksempel ikke dyrkes etter en tungfôr – dvs. en plante med høyt næringsbehov skal dyrkes etter hverandre – men heller en art med lavere behov skal følges. Følgende oversikter vil hjelpe deg å velge passende kombinasjoner.
Tabell 1: Primær-, hoved- og sekundærvekster
| Kulturform | Passelige grønnsaker |
|---|---|
| Førkultur | Salat, spinat, reddiker, syltede og asiatiske salater, rucola, vårløk, maineper, tidligløk, kålrabi |
| Hovedkultur | Tomater, paprika, poteter, søt mais, agurker, zucchini, gulrøtter, ulike typer kål, gresskar, aubergine |
| Postkultur | Spinat, reddiker, bushbønner, lammesalat, purre, kålrabi, rakett |
Tabell 2: Plantefamilier
Auberginen tilhører nattskyggefamilien
Når du roterer avlinger, pass på å ikke la grønnsaker fra samme plantefamilie følge hverandre. Påviste kombinasjoner inkluderer spinat før gulrøtter, bushbønner etter poteter eller lammesalat etter kål.
| Plantefamilie | Relaterte grønnsaksplanter |
|---|---|
| Planter med skjolder | fennikel, gulrøtter, persille, selleri |
| Gåsefootfamilie | Mangold, rødbeter, spinat |
| Asteraceae | Artisjokker, salater, salsify |
| Korsblomstrede grønnsaker | Redik, reddik, rakett, alle typer kål |
| Gresskar | Agurker, gresskar, melon, zucchini |
| Lilies | Porre, hvitløk, løk |
| Solanaceae | Auberginer, poteter, paprika, tomater |
| Sommerfugler | Bønner, erter |
Næringsbehov til planter
Før planting eller såing av tungmatende grønnsaksplanter - det vil si de med høyt næringsbehov - bør grønnsaksbedet forsynes med organisk gjødsel. Her passer kompost og hornspon, men også råtnet stallgjødsel. Spesielt salater og bladgrønnsaker kan imidlertid bare være lett gjødslet, ellers vil det samle seg for mange skadelige nitrater i bladene.
| Næringsbehov | Grønnsaksplanter |
|---|---|
| Svak spiser | Bushbønner, erter, lammesalat, salat, nesten alle urter |
| Mellomspisere | Auberginer, fennikel, kålrabi, mangold, gulrøtter, paprika, reddiker, rødbeter, salater, spinat, løpebønner, løk |
| Tunge spisere | Agurker, poteter, kål, gresskar, purre, newzealandsk spinat, selleri, tomater, zucchini, søt mais |
For sunnere planter: blandet kultur
I denne videoen får du mange gode og utprøvde tips å etterligne i din egen hage:
video: Youtube
Blandet kultur betyr at du ikke bare dyrker én type grønnsak på bedet, men forskjellige. Denne blandingen holder plantene sterke og sunne, og gjør det lettere for dem å forsvare seg mot sykdommer og skadedyr. Som et resultat trenger du færre kjemiske sprøytemidler og hage helt økologisk. For å sikre at blandingskulturen blir vellykket og at de enkelte plantene utfyller hverandre godt, vil disse tipsene hjelpe deg:
- Ikke dyrk planter fra samme plantefamilie sammen.
- Ikke bare plant tunge matere i grønnsaksplassen, men også tunge, middels og svake matere.
- Dette forhindrer at jorda blir for utlutet.
- Plant saktevoksende grønnsaker ved siden av hurtigvoksende, med de langsommere plassert midt i bedet og de raske i kanten.
- Plasser dyptrotede planter (gulrøtter, salsifying, reddiker) ved siden av grunnrotplanter (salater og andre bladgrønnsaker, urter).
- Plant urter i bedet eller bruk dem som en kant.
Hvitløk og jordbær er et ekte drømmepar
Vi har oppsummert for deg hvilke urter som passer spesielt godt til hvilke grønnsaker i følgende tabell:
| Urter | Gode grønnsaksnaboer |
|---|---|
| Basilikum | Agurk, tomat, løk |
| Dill | Bønner, agurk, alle typer kål, gulrøtter, tomater, poteter, løk |
| Nasturtium | Poteter, løpebønner, tomater |
| hvitløk | Jordbær og andre bær, agurker, gulrøtter, salater, tomater |
| Hagekarse | Salat, reddiker |
| Lavendel | Poteter, alle typer kål |
| persille | Porre, reddiker, tomater |
| Marigold | Erter, nattskygger som poteter og tomater |
| Rosmarin | Bønner, kål, gulrøtter, tomater |
| Sage | Kål, gulrøtter, tomater |
| gressløk | Kål, purre, gulrøtter, tomater |
| Tagetes (studentblomst) | Poteter, tomater |
Excursus
Hvordan holde snegler unna grønnsaksbed
Snegler elsker å angripe mange grønnsaksplanter og urter, derfor bør du planlegge bedene med god sneglebeskyttelse helt fra starten av. For å gjøre dette må du omgi sengene med et sneglegjerde før du planter eller dekke områdene med halm eller strimlet bark. Sistnevnte har også den fordelen at mulchen holder på fuktigheten i jorda og den tørker ikke så raskt ut. Spesielt ettertraktet sneglemat dyrkes best i høybed.
Ta godt vare på grønnsakene
Slik at grønnsaksplantene vokser godt og du kan høste en rik avling, bør du ta godt vare på bedene. En grønnsakshage er mye arbeid, men den holder deg også i form og belønner deg. Vær spesielt oppmerksom på disse instruksjonene:
- Watering: Grønnsaksplanter trenger mye vann, spesielt når frukten er i ferd med å modnes, og bør ikke under noen omstendigheter utsettes for tørkestress. Vann grønnsaksplasteret helst om morgenen, kraftig og gjennomtrengende. På spesielt varme dager, behandle plantene dine igjen tidlig på kvelden. Hell imidlertid aldri over bladene, alltid direkte på bakken!
- Gjødsling: Grønnsaksplassen bør tilføres kompost og råtnet gjødsel på høsten forrige år slik at næringsstoffene tas opp i jorda og humusinnholdet øker. Planter med middels til høyt næringsbehov bør også tilføres organisk gjødsel i vekstsesongen. Påfør kompost og hornspon til dette formålet, helst ved planting og igjen i juni/juli.
- luking: Regelmessig luking er avgjørende for at grønnsaker skal kunne vokse og ikke må konkurrere med andre planter om lys og næring. Dessverre er det ingen vei utenom. Imidlertid vil egnede verktøy (f.eks. en ugresshakke (€23,00 på Amazon) med et langt håndtak) gjøre arbeidet ditt enklere. Benytt anledningen til å løsne jorda jevnlig slik at vann kan trenge bedre inn og overflaten ikke stivner.
- Mulching: Mulching av grønnsaksbedet bidrar ikke bare til å holde på fuktigheten i jorden lenger og undertrykker ugress. Egnede materialer - som grønt avfall - er også ideelle som ekstra gjødsel og råtner raskt.
Ofte stilte spørsmål
Hvilke grønnsaker lagres spesielt godt?
De fleste grønnsaker bør tilberedes eller konserveres ferske eller senest innen tre dager. Poteter, gresskar, noen rotgrønnsaker som gulrøtter, pastinakk, rødbeter, reddiker, salsifying, løk og hvitløk kan lagres lenge. Forutsetningen for lang holdbarhet er imidlertid oppbevaring på et mørkt, kjølig og tørt sted. I tillegg skal de lagrede grønnsakene være fri for alle blader og skallet skal være intakt.
Hva er den beste måten å konservere grønnsaker på?
Spesielt bladgrønnsaker bør rengjøres umiddelbart etter høsting, blancheres kort og deretter fryses. Faktisk kan nesten alle typer grønnsaker - kuttet i biter - fryses godt og vil vare i minst seks måneder. Tradisjonell matlaging er derimot litt mer kompleks å produsere, men har lengre holdbarhet og er også mer ressurseffektiv. Bevar.
Er det noen grønnsaker du kan dyrke om vinteren?
Typiske vintergrønnsaker som tåler selv minusgrader inkluderer lammesalat, rødbeter, pastinakk, rosenkål, hvitkål, grønnkål, sikori, salsify, kålrot (k alt "Wrucken" i Nord-Tyskland) eller mindre- kjent jordskokk.
Hvilke grønnsaker kan jeg dyrke på balkongen?
I utgangspunktet kan stort sett alle grønnsaker dyrkes på balkongen. Vær imidlertid oppmerksom på at planter som dyrkes i plantekasser krever betydelig mer pleie enn de som dyrkes i grønnsaksflater: regelmessig vanning og gjødsling er obligatorisk, ellers vil sykdom oppstå og høsten blir dårlig. Forresten fungerer vin- og busktomater, agurker, reddiker, salater, bønner, sukkererter og mangold spesielt godt.
Tips
Ikke så eller plant alle samme type grønnsaker samtidig, men ta med planter og frø inn i bedet med noen dagers mellomrom. På denne måten høster du ikke alle fruktene samtidig, men en etter en.
