Kvitetreet er et tradisjonelt tre og nyter stadig økende popularitet. Den er en av kjernefruktplantene og fremstår som en løvfellende busk eller som et lite tre. Fruktene til kvedetreet er optisk mellom eplet og pæren og er gulgrønne i fargen. De har en herlig duft og kan herlig lages til syltetøy eller gelé.
Hvordan plante et kvedetre riktig?
For å plante et kvedetre riktig, bør du sørge for at det er nok plass om våren, godt drenert, næringsrik og kalkfattig jord og et solrikt eller delvis skyggefullt sted. Rotkulestørrelsen bestemmer gropen og podeområdet må være fritt.
Hvordan planter jeg kvedetreet riktig?
Et kvedetre kan nå en omtrentlig høyde på 8,00 meter. Sørg derfor for at det er nok plass når du planter. Den rette tiden å plante en kvede er våren. Rotklumpen trenger en grop som er på størrelse med ballen. Før planting er det nødvendig å kutte røttene jevnt, da dette vil gi bedre støtte i vekstfasen. Etter å ha satt inn rotklumpen, dekkes hullet forsiktig med jord, og pass på at podeområdet forblir fritt. Vann den nå nok og kveden vil føle seg komfortabel igjen. Selve jorda skal være godt drenert og fremfor alt næringsrik, men lite kalkrik. En plassering i full sol eller delvis skygge sikrer utmerket vekst. Kvedetreet er hardfør, men bør beskyttes mot frost av en hagefleece (€6,00 på Amazon), spesielt de første årene.
Riktig stell av kvedetreet
Kvitetreet er en veldig lettstelt palisanderplante som krever lite stell, spesielt de første årene. Treets vekst er langsom, så tynning er sjelden nødvendig. Men for kompakt vekst bør tynne kvister eller greiner som vokser innover kuttes regelmessig. Uansett bør man passe på at den sentrale grenen fortsetter å stikke utover sideskuddene. Et annet viktig kriterium for kompakt vekst, spesielt i de tørre månedene, er tilsetning av vann. Gjødsling er først nødvendig etter ca 3 år, da jorda inntil da forsyner kvedetreet med alle næringsstoffene. Etter rundt fire til åtte år bærer treet for første gang sine gule frukter, som inneholder massevis av vitamin A og C samt kalium, folsyre og jern. Når de er rå er de egentlig ikke en smaksopplevelse da de har en bitter og litt treaktig smak. Men etter matlaging avslører de sin sanne nytelse, som spesielt kommer til uttrykk i syltetøy eller gelé.
