De knallgule blomstene til vinterakonitt dukker opp under trær eller i steinhagen i slutten av februar. Planten er en viktig matkilde for bier og andre insekter som leter etter nektar de første varme dagene. Hvis vinterakonitten får spre seg fritt under trær, vil den med årene danne praktfulle, delikat duftende tepper av blomster.
Hva er en vinterakonitt i den botaniske profilen?
Vinterakonitt (Eranthis hyemalis) er en gulblomstrende, utbredt plante fra vinterakonittslekten og smørblomstfamilien. Den blir 5 til 15 cm høy, har finnede, grønne blader og produserer prangende, knallgule koppblomster i februar og mars.
Planteprofil
- Botanisk navn: Eranthis hyemalis
- tyske navn: Winterling
- Slekt: Winter Aconites
- Familie: Smørblomstfamilie
- Veksthøyde: 5 til 15 centimeter
- Vekstvane: Flatvoksende, danner løpere
- Hovedblomstringsperiode: februar og mars
- Bladefarge: Sterk grønn
- Bladeform: Pinnate, vifteformet eller palmate
- Blomsterfarge: gul
- Blomsterform: Koppblomster omtrent to til tre centimeter i størrelse
Opprinnelse
Den helt frostharde planten kommer opprinnelig fra Sør-Europa, hvor den først og fremst trives i fuktig løvskog og under busker. Så tidlig som i 1588 tok botanikeren Joachim Camerarius den yngre med seg vinterakonitter fra en reise til Italia og dyrket dem i hagen sin i Nürnberg. Den tidlige blomstringen ble raskt en attraksjon i landskapsparker og nøt økende popularitet blant hageelskere.
Planting og stell
De nøysomme vinterakonittene trives i all normal, lett sur hagejord. Plasser knutene omtrent fem centimeter dypt i bakken om høsten, åtte til ti centimeter fra hverandre. Ideelt sett bør du plassere planten under løvtrær der vårblomstrene kan spre seg fritt. Vannfylling bør imidlertid unngås, og det samme bør underlaget som er for tørt.
Det er viktig å regelmessig tilføre moden kompost. Alternativt kan du la nedfallne blader ligge i et lag som ikke er for tykt og la dem råtne. Unngå all jordbearbeiding og klipp plantene først tilbake når bladene har gulnet og skrumpet i slutten av mai.
Forplantning
Med mindre du dyrker en steril variant i hagen din, vil vinterakonitten ekskludere seg selv. De små plantene trenger imidlertid omtrent fire år på å blomstre.
Alternativt kan du grave opp de stadig voksende klumpene etter at de har falmet, dele dem forsiktig og flytte dem.
Sykdommer og skadedyr
Vinterunger er ekstremt robuste og ikke særlig utsatt for skadedyrsangrep eller sykdom. Bare rustsopp plager de tidlige vårbudene av og til.
Tips
Siden vinterakonitter ikke er plantet dypt, kan du forsiktig grave opp planten i knoppstadiet og ta den inn i huset. Pass på at det er nok underlag på knollene og legg vårtegnene i skåler.
