Sandvikken (Vicia sepium) er en populær fôrplante på grunn av det høye proteininnholdet. Blomster og blader av denne ville urten er veldig aromatiske og også spiselige for mennesker. I denne planteprofilen har vi oppsummert alle de viktige egenskapene til vikken slik at du enkelt kan identifisere den.
Hva kjennetegner gjerdevikken?
Sandvikken (Vicia sepium) er en flerårig, urteaktig plante som blir opptil 50 cm høy og som finnes i Sentral-Europa i næringsrike enger og lysflom skog. Den har finnede blader, sommerfuglformede blomster i rødfiolett til skyet blått og utvikler langstrakte, svarte frøbelger.
Formidling
Sandvikken er veldig vanlig i Sentral-Europa. Den trives helst på næringsrike enger og i lettflomte blandingsskoger. I Allgäu-alpene kan sandvikken finnes i høyder på opptil 2100 meter; den vakre villblomsten elsker alkalisk, nitrogenrik jord.
Vekstvaner:
Sandvikken trives som en flerårig urteaktig staude som danner lange løpere. Ved hjelp av bladrankene klatrer den opp i gjerder og planter opp til femti centimeter, slik at den kan nå betydelige høyder.
Løv:
De pinnate bladene består av minst fire til åtte par alternative brosjyrer som har form som en lansett. De har vanligvis mykt hår på undersiden. På slutten av hvert blad er det en mer eller mindre utviklet ranke.
Blomster:
Sandvikken er en sommerfuglfamilieplante. Det er to til fem individuelle blomster i hvert blad aksil. Blomstene er satt sammen av fem begerblader. På innsiden er det eggstokken, som har vokst sammen for å danne et omgivende rør. Blomsterfargen varierer fra rødfiolett til overskyet blå, noen ganger hvit.
Frukt og frø
Blomstene danner langstrakte belger som er omtrent tre centimeter lange og syv millimeter brede. Når de er unge, er disse dekket med et fint hår, de modne belgene er skallet og skinnende svarte. Inne er det tre til seks sfæriske frø. Fargen deres kan være rødlig, gulaktig, brunaktig eller grå. Frøene er ofte mørkt flekkete.
Spesialfunksjoner
I varmt, fuktig vær produserer sandvikken mye nektar. Maur tiltrekkes på magisk vis av den søte juicen og kan da finnes i overflod på vikken.
Kronbladene til vikken er veldig tykke og kan bare åpnes av sterke insekter som humler. Man kan ofte observere humler på planten, som fungerer som nektarranere. Dyrene biter rett og slett opp koppen og kronen for å få den ettertraktede maten. Den søte saften kommer ut av de gjenværende hullene, som honningbiene så koser seg med.
Tips
De delikate blomstene til sandvikken er ikke bare dekorative, men ekstremt velsmakende. De egner seg som naturlig dekorasjon til retter og er et aromatisk tillegg til salater.
