I dag er det nesten glemt at sedumen, som finnes i mange hager, ble brukt både som salatkrydder og som medisinplante i tidligere tider. Det er her navnet "steinkrølle" kommer fra, fordi de kjøttfulle bladene til tykkbladplanten sies å smake ganske varmt og krydret. Den lettstelte planten anses imidlertid også som lett giftig.
Er sedumen spiselig?
Noen arter av sedum, for eksempel steinkrølle, er spiselige, men de inneholder giftige alkaloider i lave konsentrasjoner. De kjøttfulle bladene kan brukes ferske eller konserverte i olje, men de med sensitiv mage eller gravide bør unngå forbruk.
Sedum er litt giftig
Alle deler av sedumen, men spesielt dens tykke blader, inneholder giftige alkaloider samt tanniner, flavonoider, glykosider og garvesyrer. Konsentrasjonen av giftstoffer er imidlertid svært lav, så planten kan fortsatt konsumeres. Dette anbefales imidlertid ikke hvis du har en sensitiv mage eller for øyeblikket er gravid, da inntak kan føre til kvalme, oppkast og hodepine. Dette gjelder også hvis du spiser for mange sedumblader. Derfor anbefaler vi generelt kun ekstern bruk.
Spiselige deler av stonecrop
De tykke, kjøttfulle bladene på sedum brukes hovedsakelig. Hos noen arter (f.eks. Sedum telephium) kan rotknutene også kokes og brukes som grønnsaker. Bladene kan brukes friske eller konservert i olje for å bevare dem. Legg de friske bladene i fargerike salater som et krydder eller kok dem som en grønnsak.
Spiselige Sedum-arter
I utgangspunktet er alle Sedum-arter spiselige, men spesielt følgende arter:
- Hot Stonecrop (Sedum acre)
- Mild steinurt (Sedum sexangulare)
- kaukasisk steinurt (Sedum spurium)
- Rød sedum (Sedum rubens)
- Flott steinurt eller lilla steinbratt (Sedum telephium)
Sedum som medisinplante
I folkemedisin ble både bladene og den pressede saften som ble oppnådd fra dem brukt både internt og eksternt. Saften sies å stoppe blødninger (f.eks. fra sår) og støtte sårheling. I tillegg ble sedumjuice også brukt som ormemiddel på grunn av dens avføringseffekt. På grunn av de litt giftige ingrediensene irriterer juicen også huden og kan derfor brukes mot vorter, liktorn eller hard hud. For å gjøre dette, klipp opp de tykke bladene og plasser dem på området som skal behandles.
Tips
Som en forholdsregel, avstå fra å spise sedum eller svelge den pressede juicen. Ingenting står imidlertid i veien for ekstern bruk (f.eks. som et vortemiddel).
