Vinterlind kan lett skilles fra sommerlind på bladene. De er små, hjerteformede, mørkere på oversiden enn på undersiden, der de har rustfargede hårtotter. Bladoverflaten er imidlertid glatt, nesten læraktig.
Hvordan ser bladet på en vinterlind ut?
Vinterlindebladet er 5-7 cm langt, hjerteformet til sirkulært, ordnet vekselvis, med uregelmessig takket kant og vridd spiss. Oversiden av bladene er mørkegrønn og skinnende, mens undersiden er blågrønn og hårete brun.
Tross navnet er vinterlinden (Tilia cordata) et løvtre som kan bli opptil 30 meter høyt og svært gammelt. Vinterlinden forekommer naturlig i blandede løvskoger. Folk liker å plante vinterlinden langs gatene og i grønne områder. Tilia cordata er utbredt i hele Sentral-Europa, lenger nord og øst enn sommerlinden.
Vinterlindens blader – størrelse, form og farge
Du kan enkelt skille vinterlinden fra sommerlinden på bladene. Bladet på vinterlinden har følgende karakteristiske trekk:
- ca 5-7 cm lang og nesten like bred,
- hjerteformet til sirkulær,
- arrangeres vekselvis,
- Kant uregelmessig saget,
- Tipp vridd,
- Løvstilken er glatt, ca. 2-5 cm lang,
- mørkegrønn og skinnende på toppen,
- Blågrønt, brunt hår på undersiden.
Du kan kjenne et sunt tre på bladene
Vinterlinden tåler også skyggefulle steder. I motsetning til sommerlinden krever den ikke så mye lys. Bladverket danner ikke en så tett krone som man kan se med sommerlinden. Du kan se himmelen nedenfra fordi bladene slipper inn mer lys. Om høsten skinner bladene på vinterlinden gule. Angrep av skadedyr eller sopp blir ofte først gjenkjent av bladene når de blir gule eller brune for tidlig, utvikler flekker eller hull, eller blir kastet for tidlig.
Tips
Et av de kjente vinterlindene og et registrert naturminne er det tusen år gamle lindetreet, som vokser i Elsthal i Luckenwalde og anslås å være rundt 750 år gammelt.
