Å dyrke i potte er en plassbesparende måte å høste poteter på balkongen eller terrassen. En bred potte som er fylt med en blanding av løv, små kvister, kompost og steinstøv anbefales til dyrking. For å sikre at poteten har nok plass til å vokse, bør det kun settes én settepotet per potte.
Hvordan plante poteter i potter?
Poteter plantes fra begynnelsen av april til slutten av mai. Gryten skal inneholde minst 20 liter. Potten er fylt med en blanding av blader, små kvister, kompost, hagejord og sand. Gjødsling gjøres med saueullpellets eller gjødsel
Hurtigguide: planting av poteter i en potte
Poteter kan i utgangspunktet settes i forskjellige varianter. I tillegg til dyrking i bed, er dyrking i planteposer eller potter også ekstremt populært. Den enorme fordelen med sistnevnte varianter ligger i den lille plassen de krever. Dette gjør det enkelt å sette poteter på balkongen eller den lille terrassen.
Og slik fungerer det:
- Velg en bøtte med en kapasitet på minst 20 liter (bedre 60 liter)
- Sett inn et avløpshull i gulvet (hvis ikke allerede tilgjengelig)
- lag det nederste laget av kvister og blader
- Fyll jordlaget med hagejord, kompost, løv og sand
- Sett inn potetballer med startgjødsel (f.eks. hornspon eller saueullpellets)
- dekk plantepotet med jord
- bakke opp og mulch to til tre ganger fra en høyde på 15 centimeter til blomstring
- Tilleggsgjødsel annenhver uke (gjødsel, gjødsel,)
- Høst poteter ved å vippe potten når bladene skifter farge
Foreløpige vurderinger
Før selve plantingen kan begynne, må det gjøres noen foreløpige vurderinger. I tillegg til riktig plassering, spiller valg av riktig type potet en stor rolle.
Velge riktig type potet
Ikke alle potetsorter egner seg for dyrking i potter eller bøtter. På grunn av begrenset plass anbefales ikke spesielt høye og spredende varianter. Inndelingen i tidlige og sene poteter er av mindre betydning for dyrkingen. Likevel er noe viktig informasjon viktig når du skal velge en sort.
Nypoteter tar vanligvis mellom 90 og 140 dager å modnes. På grunn av den forkortede vekstprosessen er følsomheten for sykdommer lavere. Disse variantene har imidlertid en betydelig redusert holdbarhet. De bør derfor konsumeres så snart som mulig etter høsting. Vekstsesongen for sene poteter er derimot mellom 140 og 160 dager. Den lengre varigheten er imidlertid assosiert med økt mottakelighet for sykdom. På grunn av den forbedrede holdbarheten kan disse variantene nytes betydelig lenger enn tidlige poteter.
Tidlige poteter: Agata, Annabelle, Berber, Eerstling, Rote Emmalie og La Ratte D`Ardèche egner seg som tidligpoteter.
Sene poteter: Ackersegen, Bambergcroissanter, danske aspargespoteter, Granola, Palma, Vitelotte Noire, Violette D`Auvergne passer til sene poteter.
Den ideelle beliggenheten
Som nattskyggeplante foretrekker poteten et solrikt og varmt sted. Envendt mot sører ideell slik at planten får så mange soltimer som mulig. Enværbeskyttet plassering anbefales også. Selv om poteten i seg selv er veldig robust, øker vind og regn mottakelighet for sykdom.
Forberede plantekassen
Velge riktig planter er avgjørende for en god høst. I tillegg til størrelsen og presentasjonen bør innholdet, underlaget, heller ikke neglisjeres.
Størrelse og materiale
Potetknollen trengermye plass for sin vekst Potetgryten bør derfor ha en kapasitet på minst 20 liter. Dette tilsvarer omtrent målene 33 centimeter x 30,5 centimeter x 29 centimeter. Denne informasjonen representerer imidlertid kun den absolutte nedre grensen. En bøtte med et volum på 60 liter gir betydelig mer plass. Du kan oppnå denne kapasiteten med en beholder som måler 72 centimeter x 37,5 centimeter x 30 centimeter. Det er imidlertid ingen øvre grenser når det kommer til størrelse.
Materialet til plantepottene varierer fra plast til leire til glassfiber. Plastpotter egner seg spesielt godt til å dyrke poteter, da knollene enkelt kan høstes ved å velte potten. I tillegg gjør det å velge en plastpotte det lettere å legge til dreneringshull i bunnen. Disse kan lages med liten innsats ved å bare pierce. Bøtten fra SEEBAUER (€29,00 hos Amazon) er svært egnet for dyrking i potter på grunn av bredden på 50 til 60 cm. Den er tilgjengelig i forskjellige farger.
Riktig underlag
Potetplanter foretrekker enløs jordkonsistens. Dette forhindrer utviklingen av vannlogging og de resulterende sykdommer. På grunn av dens svært konsumerende egenskaper krever den også en høy andel næringsstoffer. Spesielt nitrogen er nødvendig i store mengder gjennom hele vegetasjonsprosessen. Ved planting anbefales en maksimal pottefylling på 75 %. På grunn av plantens høydevekst og den påfølgende opphopningen av jord, bør det holdes en avstand på minst 10 centimeter til kanten av potten.
En ideell kombinasjon er resultatet av en blanding av steinstøv, kompost, blader og sand. Mens sanden fundament alt løsner underlaget, binder steinstøvet overflødig fuktighet. Men gjennom kontakt med røttene kan væsken også slippes tilbake til planten. I dette tilfellet, men bare i de mengdene som faktisk kreves.
Både kompost og blader fungerer som naturlig gjødsel. Næringsstoffene i komposten kan brukes direkte av poteten gjennom den avanserte råtningsprosessen. Bladene brytes i økende grad ned av mikroorganismene som finnes i komposten og er da også tilgjengelig som kompost for gjødsling.
Tips
Bruk under ingen omstendigheter jord som allerede er brukt til å dyrke poteter. Dette fremmer spredning av uønskede sykdommer blant nattskyggefamilien. Alternativt kan underlaget brukes til ulike formål. Du finner en oversikt her.
Så poteter
Etter at alle forberedelser angående plantekassen og substratet i den er fullført, begynner såingen av potetene. Både forspirede og ikke-spirede knoller kan brukes til planting. Fordelene med forspiring og instruksjoner finner du her.
Antall, plantedybde og planteavstand
Det anbefales å plante kunén settepotet per potte. Et unntak er spesielt store bøtter med et fyllingsvolum på over 150 l. I dette tilfellet er fylling med flere knoller mulig uten å nøle. Pass imidlertid på at det er tilstrekkelig planteavstand påminst 30 centimeter Ellers er det fare for utilstrekkelig utvikling av de enkelte plantene.
Jo større bredden på plantekassen er, jo flere settepoteter kan du plante. Norm alt er det imidlertid tilstrekkelig med én potet plassert i midten.
I utgangspunktet skal potetknollen dekkes med et lag på minst 10 cm. Utelukkelse av lys stimulerer generell vekst i form av skudd- og rotdannelse. Denne informasjonen gjelder imidlertid først og fremst for forspirede poteter. Poteter som ennå ikke har spiret skal bare dekkes halvveis. En passende lysintensitet er nødvendig for å sette i gang og opprettholde spiringsprosessen. Dette oppnås ikke med fullstendig dekning.
Stable potetene i kjelen
Hilling poteter er et viktig pleietiltak i nattskyggedyrking. Den anbefales derfor ikke bare for planting i potter, men også til andre former for dyrking. Vi har satt sammen en oversikt over fordelene med å hope seg opp i denne artikkelen.
Poteter i kjelen kan stables opp for hånd. Jorden trekkes mot stammen.
Følgende er litt grunnleggende informasjon om pæleprosessen:
- Start: fra en høyde på 15 cm
- Slutt: med blomsten
- Frekvens:to til tre ganger per vekstsesong
- Anbef alt verktøy: gravegaffel, rake eller spade
- Høyde på haugen: maksim alt 20 centimeter
Den kontinuerlige akkumuleringen av jord rundt planten skjer med substratet allerede tilstede. Tilsetning av andre materialer er vanligvis ikke nødvendig. Permanent opphoping annenhver uke har ingen fordeler.
Omsorg for potetplanter
I tillegg til opphopningen som allerede er beskrevet, er vanning og gjødsling blant de viktige omsorgstiltakene.
Vann regelmessig
For å unngå vannlogging, vær forsiktig når du vanner. I tillegg øker overdreven fukting av bladene risikoen for sykdom og skadedyrangrep. For bedre å dosere vannmengden bør en vannkanne brukes i stedet for en hageslange.
I tillegg anbefales det å sjekke fuktighetsinnholdet i underlaget regelmessig ved hjelp av en fingertest. På denne måten kan over- eller underforsyning utelukkes. Hvis det bare er tørr jord på fem til syv centimeters dybde, er det fornuftig å vanne igjen. Som en tommelfingerregel anbefales ukentlig vanning. Oftere i sommermånedene avhengig av temperaturen.
For optim alt vannopptak er det også lurt å vanne potetene om morgenen eller kvelden. Sollyset gjør at både gryten og underlaget varmes opp betydelig. Vann som treffer det er mye vanskeligere å absorbere og føre videre til planten. Vær oppmerksom på denne merknaden, spesielt om sommeren.
Gjødsling av potetplanter
En rekke organiske og mineralske gjødsel er tilgjengelige for gjødsling av potetplanter. Uansett er det viktig å innlemme materialene riktig for å sikre deres brukbarhet. Den ideelle inkorporeringen oppnås fra en dybde på ti til femten centimeter.
I praksis har steinstøv og saueullpellets vist seg å være effektive som startgjødsel. Disse avtar på lang sikt. Brenneslegjødsel anbefales som oppfølgingsgjødsel for tungfôr. Dette påføres i flytende form, noe som gjør næringsopptaket mye lettere. Men annen gjødsel kan også brukes uten å nøle. Disse inkluderer
- Kompost
- organisk flytende gjødsel
- dyremøkk
Hvis du ikke har noen Jauch tilgjengelig, kan du også kjøpe den klar til å skjenkes.
Høsting av poteter
Å høste de dyrkede potetene er enkelt. Det kan bare være vanskelig å gjenkjenne det rette tidspunktet. Bare i noen få varianter kan den kjennes igjen på de tørkede blomstene og bladene. Flertallet viser ingen tegn til at de overjordiske delene av planten dør før sent på høsten. Det er derfor viktig å ta hensyn til de vanlige modningstidene til de enkelte potetsortene. Tidlige poteter bør derfor sjekkes senest etter 120 dager og sene poteter etter 160 dager. Testen bør ideelt sett utføres ved en prøvegraving der noen få knoller fjernes.
En moden potet kjennetegnes av følgende egenskaper:
- lett løsrivelse fra roten
- fast konsistens på skallet, ingen skraping mulig
Etter en vellykket prøvegraving kan skuffen stort sett bare tippes. Avhengig av størrelse og vekt kan det også være fornuftig å avdekke de enkelte potetene med en gravegaffel.
Poteter kan delvis graves opp for å teste for modenhet.
Problemer, sykdommer og skadedyr
Til tross for god pleie kan risikoen for infeksjon med en sopp- eller bakteriesykdom eller skadedyrsangrep aldri utelukkes helt. Nedenfor har vi satt sammen de vanligste problemene med potetplanter.
Grønne knoller:Grønne knoller dannes når poteten kommer i kontakt med lys og luft. Det grønne utseendet er et resultat av begynnende spiring. Mangel på eller feil opphopning av jord rundt planten er årsaken til dannelsen av grønne knoller. Grønne poteter erikke egnet for konsum, men er gode settepoteter til neste år.
Vannlogging: Vannlogging er en av de vanligste råtesykdommene hos planter. Overdreven vanning oppmuntrer til utvikling av våtråtebakterier. Dette fører igjen til at knollene råtner og øker mottakelighet for andre sykdommer. Områder som allerede er berørt kan ikke lenger komme seg. For å redusere risikoen for infeksjon bør de fjernes så raskt som mulig. I tillegg anbefales det å lage et godt dreneringslag som et forebyggende tiltak for å drenere bort overflødig vann.
Blett og brunråte:Soppsykdom er en soppsykdom som ofte overføres gjennom fuktighet. Krøllete og brunflekkede blader er karakteristiske. Behandling av sykdommen er bare lovende i de tidlige stadiene med et soppdrepende middel. Hvis angrepet har kommet for langt, er den eneste løsningen å fjerne de berørte delene av planten eller å kaste planten fullstendig. Potetene skalikke lenger konsumeres.
Potetskurv: Potetskurv oppdages vanligvis bare under innhøsting. Knollene har da skurrende flekker på overflaten, men disse strekker seg også inn i knollenes indre. Årsaken er også en sopp som lever i jorda. Til tross for de ytre endringene, er potetene egnet for konsum bortsett fra de berørte områdene. Lagringstiden er imidlertid sterkt begrenset på grunn av den videre spredningen av sporene. Etterbehandling er ikke mulig. Derfor, som et forebyggende tiltak, sørg for at plantene dine er tilstrekkelig vannet og unngå bruk av kalkholdige produkter.
Blackleg:Blackleg er en bakteriell sykdom i de overjordiske delene av planter. Patogenet spres av fuktig og kaldt vær. Det første tegnet på sykdommen er den svartbrune råten til hovedskuddet nedenfra. En effektiv behandling er ennå ikke kjent. Hvis sykdommen oppstår, er bareDeponering mulig.
Potetbille: Coloradopotetbillen er veldig farlig både som voksen bille og som larve. De brun- og hvitstripete billene og deres rød- og brunfargede larver er preget av sin enorme appetitt. I tillegg til de overjordiske bladene, påvirkes også de underjordiske knollene. Kontroll er mulig ved å samle de enkelte dyrene manuelt eller ved å bruke sprøytemidler.
Tips
Plantedeler som er påvirket av sopp eller bakterier må under ingen omstendigheter legges i den organiske avfallsbeholderen eller på komposten. Dette fremmer reinfeksjon og spredning.
FAQ
Hvordan plante poteter i en potte?
Etter at du har valgt en passende potte (minst 20 liter), fylles den med en blanding av kvister, hagejord, kompost, løv, sand og startgjødsel. Deretter legges potetknollen i midten og dekkes med et lag jord.
Når settes poteter i potter?
Vanligvis plantes poteter mellom begynnelsen av april og slutten av mai. Avhengig av valgt sort og ønsket høstetidspunkt, kan dato velges fleksibelt. Det skal imidlertid bemerkes at frøplantene er følsomme for frost og tåler kun temperaturer under syv grader i kort tid.
Når høstes poteter i potter?
Høstetiden for poteter avhenger av plantedatoen og sorten. Tidlige poteter kan høstes etter 90-140 dager, sene poteter først etter 140-160 dager.
Hvilke sorter egner seg for å plante i potter?
Sortene Agata, Annabelle, Berber, Eerstling, Rote Emmailie, La Ratte D`Ardèche (alle tidligpoteter), Ackersegen, Bamberger Hörnchen, Dansk aspargespotet, Granola, Palma, Vitelotte Noire og egner seg for planting i potter Violette D`Auvergene (alle sene poteter).
