Det finnes hundrevis av forskjellige hageurter som er fantastiske å dyrke i urtehagen. Det går selvsagt ikke an å prøve å få dem alle i en seng – så gartneren må gjøre et valg. Hvordan dette blir avhenger helt av hva urtene skal brukes til. Utvalget av arter og varianter varierer avhengig av om du vil lage en kjøkkenhage, en eksotisk urtehage, en duft- eller aromahage eller bare plante noen urter i blomsterbedene.
Hvilke urter bør du dyrke i urtehagen?
I en urtehage bør du dyrke kulinariske urter som persille, dill og basilikum, innfødte ville urter som gressløk og vill hvitløk, middelhavsurter som timian og salvie samt spesielle arter som artemisia og eksotiske planter som koriander og sitrongress.
Årlige og toårige urter
Mange av våre tradisjonelle kulinariske urter som persille, kjørvel, s alte, dill, merian og karse, men også eldgamle kulturplanter som orach eller portulak tilhører denne gruppen. De er vanligvis ganske robuste og kan sås direkte i bedet om våren. Når er den beste tiden å gjøre dette avhenger av den spesifikke typen: i mars kan du begynne med persille, kjørvel og karse. Dill, orache og rakett følger fra april, etterfulgt av nasturtium, portulak og savory i mai. Du bør bare vente til etter ishelgenene med å så merian.
Andre kulinariske og ville urter
Mange urter i denne gruppen er hjemmehørende eller naturalisert i Sentral-Europa og er godt tilpasset vårt tempererte, regnfulle klima. Som regel klarer de seg også godt i halvskygge, selv om arter som skogruff og vill hvitløk til og med elsker skyggefulle steder under trær. Gressløk og løvstikk, eldgamle medisinplanter som valerian og sitronmelisse, sterke urter som pepperrot samt arter som nå er litt glemt som villrakett, syre, pimpinelle eller brønnkarse trenger også god, dyp og fuktig jord.
Middelhavsurter
Mange urter fra middelhavsregionen er det stikk motsatte, nemlig solhungrige og ganske asketiske når det kommer til jordsmonnet. Timian, oregano, salvie, rosmarin, isop, den aromatiske karriurten eller sitronverbena foretrekker veldig varme, beskyttede steder på karrig og steinete jord. Mange varianter er svært følsomme for frost - spesielt rosmarin, laurbærblad og sitronverbena - og er derfor bedre dyrket i containere.
Artemisia
Artemisia er det botaniske slektsnavnet på en hel rekke eldgamle krydder- og medisinplanter som malurt, bynke, villsvin og estragon. Sistnevnte er mest kjent fra finkjøkkenet, der dens søte, anisaktige smak gir fiskeretter og delikate sauser aroma og raffinement. Denne urtefamilien inneholder mye bitterstoffer, men også stoffer som virker giftig i høyere konsentrasjoner – et kjent eksempel er alkaloiden absint. Artemisia fremmer fettfordøyelsen og hjelper med en rekke andre plager. Tidligere ble de ansett som sterke "beskyttende og magiske urter" og ble først og fremst brukt til røyking.
Tips
Hvis du vil dyrke noe helt spesielt i urtehagen din, finner du garantert det du leter etter blant de asiatiske eksotiske. Her vokser ulike typer koriander, shiso, thaibasilikum, sitrongress, ingefær, gurkemeie, kaffirlime og til og med wasabi.
